Hvorfor tenker folk slik?

Oslopolitiet etterfosker i dag et mulig overgrep av en gutt på 8 år ved Skøyen skole. Det første jeg ser er overskriften, "Etterforsker voldtekt av gutt (8)" og "leter etter ung gutt etter overgrep på åtteåring". Fælt, tenker jeg, men jeg orker ikke å la det gå inn over meg.

Jada, jada, det er grusomt at slike ting skjer. Men hvorfor er det så utrolig mange som vil ytre sine meninger når det kommer til overgrep mot barn? Hvorfor orker ikke folk å bry seg like mye om katastrofen som nå rammer Pakistan? Eller flommen i Kina? Hva med tsunamien i 2004?

Overgrep mot barn setter flere følelser i sving for mange i Norge enn en naturkatastrofer som dreper tusenvis av mennesker, og dette er en ting jeg ikke helt klarer å skjønne meg på. Er det fordi overgreper skjer i Norge? Er det ikke noe nøye med mennesker som bor langt unna?

Hva med massevoldtektene i Kongo? 150 kvinner blir gjengvoldtatt i flere landsbyer i løpet av fire dager. Ikke noe å bry seg om? For langt unna?

I saken som står på VG-nett i dag, ble det begått et _MULIG_ overgrep. Det er enda ikke avdekket hva som har skjedd, likevel settes følelsene hos folk i sving. Snodig ting. Nå skal ikke jeg uttale meg og si at det ikke har skjedd noe i denne saken, for det vet jeg ingenting om, men det må da være mulig å la være å brøle ut kommentarer som for eksempel: "nakkeskudd", "dødsstraff til norge" og"heng han", før dere vet hva som har skjedd?

TV- og PC-skjermer skyld i dagens utbredelse av fedme?

På VG-nett i dag kom jeg over en artikkel jeg ikke helt fester min lit til. Aric Sigman, medlem av Royal Science of Medicine, mener at det er en forbindelse mellom helsemessige problemer som fedme og hjertesykdommer og barns antall timer foran TV- eller PCskjermen. Nå skal ikke jeg utgi meg for å ha noen som helst forskningsresultater å backe opp påstanden min med, men dette må da vitterlig være ganske så individuelt. 

Har selv vokst opp med en PC-bruk som overskrider 4-5 timer hver eneste dag, og jeg skal ikke påstå at det er bra. Men å si at det automatisk gir barn dårlige karakterer, fedme og mentale problemer er å gå for langt. Har klart å gå ut av videregående med over gjennomsnittelig gode karakterer, kroppen min er normalt bygd, uten spesielt høy fettprosent og hjerteproblemer kan jeg se langt etter (tatt tester, siden hjerteproblemer ligger i slekta).

Når det kommer til empatidelen kan jeg forsåvidt si meg enig, siden man får ting på avstand når man ser det gjennom en skjerm. Nettsteder som 4chan.org, LiveLeak og Nothingtoxic inneholder en god del materiale som for hvermansen kan virke støtende, men som for de som har vokst opp med internett blir sett på som "noe morsomt".

Siterer barnepsykolog Berit Waale:

"Det er et tema som er viktig å snakke om. Barn trenger fysisk aktivitet. Å sitte foran en skjerm med godteri i hånda er ikke positivt."

Her er det også noe som slår meg. Med en gang det er snakk om TV, konsollspill, PC-spill osv., er nesten uten unntak godteri og snop med i ligningen. Hva er det som får folk til å tro at dagens ungdom konstant propper i seg godteri? Noe må være helt feil med dagens samfunn.

Hva fedme- og hjerteproblemet angår, tror jeg foreldre er nødt til å ta seg selv i skinnet og få sunt kosthold inn i familien. Hvis man tar en titt på familien til barn med fedmeproblemer, kan man som regel se at i hvert fall en av foreldrene sliter med samme problem. Kostholdet har de siste årene sklidd så til de grader i feil retning. 

Det finnes sikkert eksempler på barn som har fått problemer som kan spores tilbake til dataspilling og tv-titting, men de fleste har nogenlunde kontroll.

Hvilke tanker gjør dere dere opp om dette temaet? Bare jeg som ser at noe er helt feil i denne artikkelen?

Jager mann som beføler jenter i Oslo

Etter å ha lest denne artikkelen på VG-nett, må jeg spørre meg selv et spørsmål; er det bare jeg som synes ting blir blåst ut av proporsjoner? Ikke bare når det gjelder denne saken, men også hva angår lommemannen.

Jeg kan umulig tenke meg at et barn - være seg gutt eller jente - tar betydelig skade av å bli berørt (eller å selv berøre, slik saken i hovedsak var med lommemannen).

Tor Erling Staff uttaler seg i Dagbladet at han som barn innledet seksuelle forhold til voksne menn. Han vil ikke selv kalle seg et offer, men sier det var lærerikt og at han hadde stort utbytte av dette.

Jeg siterer staff:
"Jeg ble jo plukket opp noen ganger da jeg var yngre, av menn som selvfølgelig var langt eldre enn meg, av voksne menn, Definisjonsmessig skulle jeg da være et offer. Men jeg syntes bare det var jævla fint."


Tar barna skade av dette? Hvilke følger får dette for deres videre utvikling til det voksne liv? Hvilke eventuelle senskader kan oppstå?

Hva mener dere?

The forest

Yeyeye, the forest is gr8