Følgere

mandag 13. september 2010

Hevn = rettferdighet?

Når ble hevn likestilt med rettferdighet? Det er kanskje mer forståelig at foreldrene til Oda Moe - som selv er midt oppi saken selv - ikke blir spesielt glade når de får høre at det er blitt gitt strafferabatt på 5 år, men tror de virkelig at de kommer til å bli lykkelige av det? De kommer kanskje til å være glad i noen år, mens en norsk nittenåring råtner bak norske murer. Hvorfor har ikke noe system plukket opp denne gutten tidligere?

Foreldrene sier de søker rettferdighet. Hvordan skal det være mulig? Straff kan ikke bare bli gitt til den som drar i avtrykkeren, for det kan være så utrolig mange som har vært med å påvirke dette til å skje, kanskje ikke med vilje, men likevel har det skjedd. I tillegg viser han nedsatt evne til å føle empati på grunn av Aspergers syndrom, er ikke det formlidende?

Jeg synes prinsippet om lik straff for lik handling er tull. Det finnes ingenting som heter like saker. Heller burde ingen sitte skyldig alene, for det er sjelden sannheten. Norsk rettsvesen er og blir en vits!

19 kommentarer:

  1. Mulig norsk rettsvesen er en vits på mange måter. Gjerningsmannen planla et drap som han senere utførte. Det var en planlagt handling og ikke noe som skjedde i affekt. Et drap som var planlagt over lenger tid. Han manglet kun et passende offer. Jeg tviler på at Asbergers er årsaken og det samme gjorde fagpersoner. En tilståelse burde ikke gi strafferabatt i en slik sak. Ikke hans unge alder heller. Og hvem skulle plukke han opp? Er det noe som tilsier at dette var noe man burde sett komme?

    Det som bekymrer meg i forhold til norsk rettsvesen og strafferammer er at straffene som oftest er latterlig lave. Et liv er ikke mye verdt. Det man da risikerer er borgervern som opptrer som domstol. Jeg er veldig usikker på hvordan jeg selv ville reagere hvis noen skadet mine egne barn. Det er strengere straff for narkotikasmugling enn misbruk av små barn. Det er noe å sette spmtegn ved.

    SvarSlett
  2. Helt enig i at dette drapet neppe ville vært mulig å unngå. Uten at jeg har gravd meg tilbake i gamle artikler nå, mener jeg å huske det var noen medsoldater som i ettertid la to og to sammen, og muligens har blitt liggende våkne i ettertid og spurt seg selv om de hadde kunnet avverget situasjonen, men i praksis tror jeg (riktignok som komplett utenforstående) at dette var et drap som ingen andre enn gjerningsmannen kunne vite om.

    Strafferabatt ved tilståelse er et vanskelig spørsmål... På den ene side, er det som det påpekes, hevet over enhver tvil at det letter arbeidet både under etterforskning og rettsak, og hvis man fjerner strafferabatten, vil man helt sikkert også få mindre tilståelsessaker i rettsvesenet.

    På den annen side, tror jeg dog også at mange kriminelle er så kyniske, at de kun benytter seg av tilståelse utelukkende for å redusere straff i de tilfellene der de anser fellende dom som uunngåelig, og ikke for å hjelpe verken politi eller pårørende. For de pårørende spesielt, er det klart dette virker opprørende.

    Alt i alt dog, er strafferabatt ved tilståelse ett verktøy som hjelper rettsvesenet med å felle en dom. Jeg er enig i prinsippet at det er bedre at enn skyldig går fri, enn at en uskyldig dømmes, og dette bidrar etter mitt syn til at flere skyldige faktisk får sin dom.

    SvarSlett
  3. Ved drapet på oda og flere andre i den siste tiden er det klart at norsk rett er for snill.
    Ved slike ugjerninger bør man vurdere straffe systemet.
    Livstid og etter et visst andtall år kan man få en tids bestem soning avhening om hvordan gjernings mannen oppfører seg i fengesel.
    Det er ikke snakk om hevn men å ta individer vekk fra samfunnetde ikke vil være en del av, noe de viser ved slike handlinger

    SvarSlett
  4. Den som har skrevet dette:
    "Typisk norsk sosialistiske krapyl"

    Prøve å beskytte gjerningsmannen? Har du fått kreft i pannelappen???

    Ja, straff er hevn og hevn er rettferdighet, selvfølgelig. Det er jo det rettsystemet er bygget på og derfor det er utviklet rettsystem oppgjennom tidene.
    Straff ville ikke føltes rettferdig dersom ofrene/pårørende satt igjenn med en hevnfølelse.

    I Norge går vi mer og mer bort fra dette med å tenke på ofre/pårørende, men går heller i bresjen for å beskytte gjerningsmannen.
    Gjerningsmannens dårlige oppvekst og systemet som sviktet vedkommede.
    Kutt ut! Jeg blir flau!
    Det er så jævla typisk rødgrønne sosialdemokratiske forståsegpåere! Sitter der i rullekakemøtene sine og tror de er så jævla pedagogiske! Dårlig ånde har dere stort sett også!
    Jeg synes faktisk like gjerne at man kan ta hele denne rødgrønne suppa og få skutt dem sammen med disse morderne.
    Da vil hvertfall verden blitt et bedre sted!

    Aaahh! Det var en digg dagdrøm...

    SvarSlett
  5. ""I tillegg viser han nedsatt evne til å føle empati på grunn av Aspergers syndrom, er ikke det formlidende?""

    Nei. Og i motsetning til de fleste andre her har jeg faktisk asperger syndrom, så jeg vet hva jeg snakker om. Dette syndromet er ingen unnskyldning for drap.

    Men en ting jeg lurer på, kan noen forklare meg logikken i at hvis jeg bryter loven, blir tatt og innrømmer at det var meg så får jeg mildere straff? Forandrer min innrømmelse noenting? Nei. Det kan da ikke ha noe å si om man tilstår eller ikke, hvis man skal følge den logikken så kan man altså bryte loven, bli tatt, stille opp i retten og med et smil si "ja det var meg" og det gir da mildere straff. Burde ikke en innrømmelse heller føre til hardere straff? Ikke nok med at han gjorde det, men han er søren meg frekk nok til å innrømme det med et smil, her trengs det straff ja.

    SvarSlett
  6. Jeg må bare få si at en nedsatt evne til empati betyr ingenting, det betyr ikke at man kan behandle andre mennesker som søppel. Det kan bety at man ikke forstår hvorfor folk klager så mye hele tiden over bittesmå uviktige detaljer, men man har fortsatt en forståelse for rett og galt.

    SvarSlett
  7. Jeg har selv en nedsatt evne til empati, og resultatet av det er at jeg ikke bryr meg om folk og jeg forstår ikke helt hvorfor de klager så mye. Men, jeg vil ingen av de noe vondt. Nei, jeg bryr meg ikke om de og vil helst ikke ha noe med de å gjøre, enkelt og greit, ikke noe farlig her. Jeg blir stort sett bare oppgitt, ikke sint eller aggresiv.

    SvarSlett
  8. Strafferabatt kommer samfunnet tilgode ved at gjerningsmannen/kvinnens tilståelse sparer store utgifter og fjerner tvil om saken. Det sagt så er det en svært vond sak når en av ens nærmeste rives bort på en så brutal måte. Virkeligheten er jo ikke at straffen skal skje fyllest for kun samfunnet, men også tilpasses dem som sitter igjen som ofre. Straffen skal i tillegg være preventiv og den skal sikre samfunnet mot gjentagelser.
    I dette tilfellet fikk gjerningsmannen 21 års fengsel minus 5 år for tilståelsen. Når gjerningsmannen har sonet 2/3 av straffen kan han løslates på prøve. Det vil si at han er fri etter 8 ordinære år. Underveis vil han få permisjoner. Mao, er dette langt fra 21 år som ligger i den forventningen som man legger i hva man tidligere kalte "livsvarig fengsel".

    Et menneske endrer seg mye mentalt i løpet av en 8 års tid. Slik sett kan en drapsmann være langt mer moden og mindre til fare for samfunnet. På den annen side så går 8 år svært fort og straffen føles ikke hard nok for de som sitter igjen som ofre eller for samfunnet som vel ønsker at slike forbrytelser skal svi. Imellomtiden har den som har gjort udåden fått tilgang til gratis skolegang, studier, fått lagt tilrette livet osv. Det er jo noe som gavner samfunnet, da det jo ville være verre om han/hun ble behandlet som søppel. Da ville vegen til nye forbrytelser vært mye kortere.

    Spørsmålet blir allikevel om ikke 8 års fengsel som straff for å myrde en ung jente med vitende og vilje er for kort tid. Ikke for gjerningsmannen men for samfunnet og for ofrene som sitter igjen. At et fengselsår er 9 måneder det har jeg aldri helt forstått. I mine øyne er ett år ett år. Hadde den som ble straffet måtte sitte 16 år hvor de siste to-tre årene ble brukt for å legge tilrette for løslatelsen, så tror jeg det ville hjulpet. Det er ikke mye å forlange av gjerningsmannen annet enn at det må forventes at det trengs tid for å lege noen av sårene han har påført andre.

    SvarSlett
  9. Aspbergers syndrom formildende? Er ikke det ganske stigmatiserende for den gruppen som lider av dette? At alle med aspbergers syndrom er drapsmenn liksom..?
    Og, dersom denne lidelsen var den utløsdende faktor for drapet, så bør jo gjerningsmannen holdes i forvaring på ubestemt tid. Aspbergers syndrom blir man jo ikke kvitt...

    SvarSlett
  10. Denne personen er sannsynligvis ute på prøve allerede etter 5 år, og han kommer til å drepe igjen..!

    SvarSlett
  11. Bort med silkehanskene!
    Vi må få tilbake en mer pragmatisk holdning ovenfor nidinger (fra Caplex: niding (norr. niðingr, av nið, stor skam), usling; kjeltring, ugjerningsmann. I norrøn tid ble niðingr brukt om person som hadde begått forbrytelser det eg. ikke fantes soning for. — nidingsdåd, skjenselsgjerning.)
    En niding ble gjerne til skam for slekt og venner, en de ville støte fra seg/kvitte seg med. For å rette opp på skaden ble nidingen ofte "tatt hånd om" av nettopp slekten.

    I den omtalte saken har vi klart med en niding å gjøre, men hvor er slekten?

    SvarSlett
  12. Dette blir en balanse gang naar man skal gi straff, paa den ene siden kan man si at aa laase dem inne og kaste bort nokkelen gagner samfunnet. Paa den andre siden maa man ogsaa ta hensyn til gjerningspersonen, det er et av fundamentene samfunnet vaart bygger paa. Hvis vi ikke gjor det saa kan vi like godt kutte haanda av folk for aa stjele en sjokolade (de kommer jo ikke til aa stjele igjen da).

    Og jeg skjonner godt strafferabatten i dette tilfellet, greit nok at foreldrene ikke er fornoyd og det er forstaaelig. Men i dette tilfellet kom gjerningspersonen aa tilsto drapet lenge for politiet/foreldre hadde noen spor i det hele tatt. Dette er et prakteksempel paa hvorfor vi gir strafferabatt, dette sparte paarorende mye uvisthet og samfunnet mye penger.

    Til slutt vil jeg bare nevne at jeg tror mange har feil syn paa fengsel og straff, de fleste ser det kun som hevn for det som er blitt gjort. Jeg mener det heller burde brukes mer som rehabilitering for aa faa mennesker som aapenbart ikke passer inn i dagens samfunn/har store problemer til aa tilpasse seg samfunnet og bli kvitt sine kriminelle tendenser.

    Bare se paa USA, de er et prakteksempel paa et system hvor straff ikke er rehabilitering men hevn. De sliter mer og mer med kriminalitet og de fleste som kommer ut av fengsel gaar rett tilbake til det samme kriminelle livet de hadde for de ble satt in.

    PS. Jeg stemmer personlig Hoyre ved valg saa spar dere aa stemple meg som rod/gronn.

    SvarSlett
  13. En passende straff? KULE I PANNA.

    SvarSlett
  14. Beklager alle som prøver å sette seg inn i pårørendes situasjon, det kan dere ikke. Jeg har selv opplevd rovmord på min egen sønn. Så jeg er helt enig Kule i panna.

    SvarSlett
  15. Fengsel i norge er ikke rehabilitering. Det er bare en oppholdsplass for mange som har vært uheldige i livet og valgt feil sti. Når de kommer ut igjen, fortsetter livet akkurat slik det var før de kom inn.

    SvarSlett
  16. Hehe, må jo le av folk som mener att ei kule i panna er løsningen på alle problemer.

    En straff er for att vedkommende ikke skal gjøre en ting igjen, og det er for att andre skal se att det kanskje ikke lønner seg å gjøre sånne ting.

    Det har ikke noe med offeret eller offerets familie å gjøre, hva dem føler har ikke og skal ikke ha noe med straffeutmålingen å gjøre.

    SvarSlett
  17. Med nakkeskudd er det jo ikke store sjansen for ar vedkommende gjør det igjen da,

    SvarSlett
  18. Jeg kommer aldri til å akseptere strafferammene vi har i Norge i dag. Oda er død, hun kommer ALDRI tilbake.... det virker ikke som alle skjønner det der de lever i de dagligdagse boblene sine.

    Jeg blir trist og sint av hvor lett han slipper unna med dette.

    "An eye for an eye" DET er hva som er RETTFERDIG.

    SvarSlett
  19. Dette er mitt syn på 100% rettferdighet.

    "Bli drept på samme måte som du drepte selv!"

    Straffen for et drap skulle vært slik at drapspersonen ble drept av staten akkuratt på samme måte som han selv drepte offeret på. Druknet han offeret,ja så skulle han bli druknet selv. kvelte han offeret,ja så skulle han bli kvelt selv,kniv stakk og drepte offeret,ja så skulle han bli knivstukket og drept selv!,osv...

    En slik straff, som å bli drept på samme måte som du drepte selv,hadde vært så skremmede for kjerrningsmannen at det hadde forebygget utallige drap som i dag desverre skjer.

    Tenk hvis drapsmannen måtte smake sin egen medisin?. Da hadde drapsmannen valgt sin egen straff. Dette hadde vært 100% Rettferdighet!

    SvarSlett